Fjorårets store strikkeprosjekt var en Mariusgenser i Tynn Alpakka, og pinne nr 2,5. Et tåmodighetsprosjekt med andre ord. Og dere som kjenner meg vet jo at tålmodighet nok ikke er en av mine sterkeste sider. Riktignok driver jeg stadig vekk og utvikler den og strekker den, så med årene har jeg nok blitt litt bedre på å smøre meg med den enn jeg var i yngre dager. Oppskriften jeg brukte var en versjon av Mariusgenseren fra Sandnesgarn med ribbestrikket bole, men jeg droppet ribbene. Og byttet ut garnet. Jeg hadde ikke regnet så mye på strikkefasthet og såntno, så det ble litt å prøve seg frem.
Da jeg hadde strikket et godt stykke fant jeg ut at jeg nok hadde bommet litt. På grunn av nevnte utålmodighet fikke jeg meg ikke til å rekke opp heller. Dermed ble ikke genseren til meg, men til familiens eldste jente på 12 år! Satt som et skudd gjorde den når den endelig ble ferdig! Den blir heldigvis flittig brukt, og jeg har hørt rykter om genseren skal være med på årets vinterferie på fjellet.
Jeg har fremdeles lyst på en Marius til meg selv også, så får se om det blir med tid og stunder. Når genseren var ferdig trengte jeg hvertfall en solid pause fra ensfarget rettstrikk på tynne pinner før jeg eventuelt begir meg ut på noe sånt igjen! Liker best litt mønster, for da ser man jo så tydelig at det går fremover!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar